Helsegunstig alternativ til sukker: STEVIA


Fakta om Stevia

Hentet fra Stevia.no med noen kommentarer føyd til.

Sweet Stevia (Stevia rebaudiana)

Stevia er en naturlig søt urt som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer i en rekke mat- og  drikkevarer. Nå får du endelig kjøpt Stevia i Norge igjen, men norske myndigheter med Mattilsynet i spissen, mener at urten ikke er trygg.

Stevia som  medisin
Denne grønne urten demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og vanndrivende.
For de som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative.

Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke skjoldbruskkjertelen og binyrene. Den kan hjelpe med å dekke søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

Stevia har vist seg å motvirke tannråte, tretthet, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, nedsatt bukspyttkjertelfunksjon, hjerteklapp og sug etter alkohol, tobakk og andre stimuli.

Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt ”sugar grass”.

Bruk og smak
Den tradisjonelle måten å bruke stevia på, er å la noen blad få trekke sammen med de andre urtene i en te, og bare ett til to blad er nok til å dekke søtbehovet for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og vannet kan så brukes som et søtningsmiddel.

Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker.

Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være et sted mellom 200 og 300 ganger høyere enn for hvitt sukker.

Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av andre kunstige søtningsstoffer.

Gunstig for blodsukkeret
Noe av det som gjør stevia så interessant, er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoffer er helt uten kalorier, og vil derfor ikke medføre økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.

De innfødte i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig, og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker.

Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dettesøtningsmidlet, bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.

Minst én studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarere virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer.

Brukt i hundrevis av år
Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

I en studie utført i 1982 ble mer enn 110 Stevia-arter testet for sin søthet. Stevia rebaudiana ble funnet å være den søteste, selv om 18 andre arter også ble funnet å framvise en søt smak.

Stort næringsmiddelfirma presset på for å forby Stevia
I USA oppnådde stevia på 1980-tallet stor popularitet som et naturlig søtningsstoff, og ble brukt i en rekke produkter. Men i 1991 erklærte FDA (Food and Drug Administration) at stevia ikke var egnet som tilsetning til mat. Mange mener at dette skjedde fordi urten utgjør et naturlig, kraftig, billig og ikke patenterbart søtstoff, og derfor kunne være truende for farmasøytisk fremstilte søtstoff som mannitol, sorbitol og xylitol. Det var i alle fall etter press fra et stort næringsmiddelfirma at dette forbudet kom. I 1995 ble det lempet litt på restriksjonene slik at stevia nå kan selges som et kosttilskudd, men det er fremdeles ikke tillatt som ingrediens i fabrikkfremstilte matvarer verken i USA eller Europa.

I Norge ble det totalforbud mot salg av stevia som både kosttilskudd og næringsmiddel sommeren 2004. Stevia er allikevel mulig å få kjøpt, men ikke til menneske. For å etterkomme forbrukernes ønsker, selger enkelte forhandlere nå så ren steviaekstrakt som de klarer å få tak i. Det koster litt, men når man vet hvor lite som trengs, vil det ikke gjøre stort utslag på husholdningsbudsjettet.

Sikkert i bruk
Innholdsstoffet steviosid i stevia rebaudiana passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig sikkert å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.

Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid, bør du kanskje ikke bruke stevia. For alle andre bør stevia være et sikkert alternativ til sukker og kunstige søtningmidler. (http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/stev_reb.htm)

Stevia og EU
EU-kommisjonen har bestemt at urten Stevia skal være forbudt å omsette i EU og i Norge. Deres påstand er at man ved vitenskapelig anerkjente metoder ikke har klart å bevise at Stevia er ufarlig. Forbudet kommer til tross for at det er mange land som har benyttet Stevia i utstrakt grad i flere tiår uten at det har blitt rapportert om bivirkninger.

Det hvite sukkerets negative virkninger har i mange år vært kjent, og tidligere generalsekretær i WHO, Gro Harlem Brundtland, gikk til frontalangrep mot Coca Cola for det voldsomme sukkerinnholdet i deres drikk.

Et perspektiv på forbudspolitikken
Det var fakta. Her er en kort kommentar til hvorfor vi blir nektet de sunne alternativene.

I avisene kan man stadig vekk lese om ”sukkerbomber” i barnemat. Kan vi forvente et forbud mot hvitt sukker? Sigaretter er vitenskapelig bevist helseskadelig og kreftfremkallende. Her har myndighetene kun valgt å pålegge produsenten å sette på en advarsel på pakningen.

En  skulle gjerne sett resultatet av toksikologi-rapporten om sukker dersom sukker hadde vært testet like intensivt som Stevia.

Syntetiske søtningsmidler har fri markedstilgang
Etter flere anmodninger fra forskjellige firma har Den Vitenskapelige Komité for næringsmidler i EU avvist å anerkjenne bruk av Stevia. Stevia er et naturlig søtningsmiddel basert på en ekstrakt av planten Stevia Rebaudiana som har vært anvendt i flere årtier i mange land.  Denne avgjørelsen skaper bekymring hos forbrukerne, som nærer alvorlig tvil om de evalueringskriterier som anvendes av dem som har myndighet til å treffe avgjørelsene. Denne bekymringen er berettiget fordi forbrukerne ikke er klar over de begrunnelser som ligger til grunn for tillatelsen til for eksempel utstrakt bruk av det kunstige søtemiddelet aspartam. På tross av tallrike meldinger om alvorlige bivirkninger er det ikke gjort noe for å forby aspartam.

Mattilsynet innrømmer at sukralose (”Splenda) ikke en gang var testet på mennesker per 2006, men likevel valgte de å gi dem grønt lys.

Forskjellsbehandling: Money talks
Forbrukerne får derfor det inntrykk at det anvendes to vekter og to forskjellige mål når det skal gis tillatelse til bruk av næringsmidler. Mektige konsern innenfor landbruk og farmasi ser ut til å nå frem med sine søknader på en helt annen måte enn små og mellomstore virksomheter.

Forskjellsbehandlingen medfører i dag i praksis til at effektive, sunne og virksomme urter og produkter forsvinner som en følge av dette. Forbudet mot bruk av Stevia, til og med som kosttilskudd, er et stygt eksempel.

Det er en kjensgjerning at forbrukernes helse og interesser gang på gang blir satt til side til fordel for de mektige næringsmiddel- og medisinfirmaenes interesser.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s