Langørjan Gård Halveres!


Langørjan kutter ned plasser og sier opp ansatte. De mister en kontrakt verdt millioner av kroner.
Kroner som er ment til bruk på mennesker som trenger hjelp. Mennesker som tar den hjelpen de får
tilbud om, så lenge det tilbudet er der. Mennesker som ikke har så mange valg igjen i livet, enn det
det valget de tok da de søkte seg til behandling. Mennesker som meg. Og som flere av mine
nærmeste venner.
Langørjan skal nå selge Aalmoen Gård. Ett ledd i behandlingen jeg og flere av mine venner, som
fremdeles er rusfrie har vært igjennom. Mellomleddet. Steget fra Langørjan Gård til Aalmoen Gård
var for meg et symbol på å ha lykkes med første steg i behandlingen. Jeg vedder på at mange andre
føler det samme. Jeg syns det er trist å se de kutter ned så mange plasser. Så mange ansatte.
Aalmoen var synonymt med en større grad av frihet og egenansvar.
Det var et mindre bofellesskap og en mer hjemmekoselig atmosfære der. Det var. Nå skal det selges.
Tiden fra Aalmoen husker jeg som en befrielse. Vi fikk mer tid og rom til oss selv. Vi ble mer
distansert fra den skarve begynnelsen på nykterhet; og det lille hakket mer integrert i veien videre,
som var nødvendig for at ting ikke skulle gå for fort.
Jeg har mange gode minner fra Aalmoen Gård. Noe som er enda mer trist enn det, er at når jeg sist
snakket med en av de ansatte som må slutte, er at plassene for elever er halvert. Kun halvparten skal
nå få en sjans til å komme seg videre i livet hjulpet av «Langørjan-Modellen». Kun halvparten så
mange mennesker skal få lære, steg for steg, hvordan livet uten rus stort sett fungerer. For det er det
de gjør på Langørjan. Du får ikke en bibel og en beskjed om si noen fraser fra en religion som mildt
sagt trenger en oppussing. Du får noen å snakke med. Nemlig miljøarbeidere, både faglærte og ikke
sådan. Du får vernepleiere. Psykiatriske helsearbeidere. Rus-konsulenter. Du får snakke med folk
som er dyktige i faget sitt og folk som rett og slett bare er mennesker som ønsker å gjøre en innsats
for å hjelpe andre. Mennesker som vet hvordan det er å leve både med og uten rusen.
Du får muligheten til å prøve ut flere forskjellige arbeidsplasser, sammen med arbeidsledere som
ikke bare bærer på verdifull livserfaring, men er folk som kan fagfeltet sitt. Maskinsnekkere,
tømrere, bilmekanikere, drivende dyktige kokker og mere til. Langørjan har et team som er så bredt
og sammensatt at det er en skam å kutte resursene. Alle har de forskjellige synspunkter, erfaringer,
skolering, privatliv og ditto refleksjoner som de gir videre til oss som elever. Verdifulle mennesker
som er på jobb så og si døgnet rundt i en uke av gangen. De møter stadig nyheter om overdoser og
dødsfall, tilbakefall og noen ganger verre ting. Men de slutter ikke. De fortsetter arbeidet for oss
andre slik at vi skal ha en bedre sjanse. For det er et deprimerende lavt tall, statistisk sett, av vi som
greier oss etter behandling. Men vi er der, og vi kan takke Langørjan for all hjelpen vi har fått.
Visst har vi alle våre feil og mangler, det er bare menneskelig. Men å trekke tilbake en avtale verdt
millioner av kroner og ikke minst menneskeliv, bare på grunn av en formalitet!? Dette stinker kynisk
byråkrati hele veien fra rumpesprekken og hjem! Hvem er det som tillater seg å leke gud med 20
behandlingsplasser? Slik jeg ser det, så har dere fratatt 20 mennesker retten til å leve. 20 mennesker
mister muligheten til å få et bedre liv. Og med disse har dere også tatt fra noen arbeidsplassen i
samme slengen. Godt jobbet!
Jeg har selv vært på Langørjan i 18 mnd. Før dette har jeg har jeg prøvd den andre enden av
rusbehandling. Den uten arbeids opplæring. Vi tegnet følelser og forklarte tankeliv i grupper som
minnet mer om støttegrupper for enslige deprimerte husmødre enn skikkelig behandling. Langørjan
plagierer livet etter rusen og integrerer det gradvis i hverdagen på gården. I tillegg til rus grupper og
muligheten til å dele tanker og følelser og ikke bare det. Langørjan byr på en tilrettelagt arbeidsdag,
en gradvis mindre skjermet fritid, friluftsliv og utflukter. Muligheten til å finne nye hobbyer. Til og
med nye arbeidsplasser. Mange har etter endt behandling på Langørjan endt opp med fast ansettelse
i lokalmiljøet og i Trondheim. Dette fordi de ansatte på Langørjan hjelper oss videre. Langørjan
hjelper oss videre. Hvorfor halveres tilbudet? Hvorfor halverer dere en mann eller kvinnes sjanse til
å leve et godt liv på denne måten?
Jeg dro til Langørjan nedbrutt, sliten og trøtt på livet som sprøytenarkoman. Jeg hadde kaster bort
nær alt jeg satte pris på. Jeg hadde levd 6-7 år av livet på løgner og avhengighet. Levd på nåde, vel
vitende om at neste skuddet kunne drepe meg. Noe det nesten gjorde flere ganger. Etter Langørjan
venter en kamp med NAV, men det er en annen historie. Det andre jeg fikk som en direkte
konsekvens av Langørjan-Modellen, var muligheten til å leve normalt igjen.
Nå kan jeg se på min samboer, min datter på 3 mnd og resten av min egen familie og svigerfamilien
og tenke at uten Langørjan, så hadde ikke jeg vært nykter i dag. Æres den som æres bør, det er min
vilje å være nykter, men Langørjan gav meg mye av verktøyet jeg trengte for å snekre min nye
virkelighet. Uten Langørjan hadde jeg ikke møtt min trønderske samboer, min kjæreste og beste
venn. Uten henne hadde jeg ikke hatt min datter. Uten disse hadde jeg ikke vært den jeg er og der
jeg er i dag. Så til alle dere som tviler på Langørjan og dens ansatte må tenke om igjen. Ikke ta ifra
Langørjan penger, men gi de mer! Så kanskje enda flere får sjansen til å starte på nytt. Det funket
for meg.

Håper dere hjelper meg å linke til denne, så kanskje flere ser hvor bakvendt og kav idiotisk ruspolitikken er her i landet. Her er det flere årsverk som kuttes bare fordi noen bak et skrivebord ikke greier å ta av seg skylappene.

21 responses to “Langørjan Gård Halveres!

  1. Pingback: Kenneth har noe på hjertet « Hildes treningsblogg

  2. Linker til deg i et innlegg, jeg også.
    Veldig bra skrevet, og veldig godt å høre a det går så bra med deg!

    Jeg kommer fra en mindre by hvor en privatperson alene driver et lignende foretak – med all de utfordringer det har ført med seg – og kjenner at jeg blir engasjert!

    • Takk for det🙂
      Han eller hun har litt av en jobb. Å være alene om det må være en ofte beinhard arbeidsdag, men sikkert ganske så givende og.

      Hva heter plassen?

      Morsomt at jeg fikk deg engasjert, det liker jeg🙂

      • Ja, det tror jeg på.. Han som driver dette har selv vært borti litt av hvert, og har måttet tåle ganske mye motgang. Jeg har fått et lite innblikk i hva de driver med, og er i grunnen ganske imponert.

        Stedet heter “Fjordhagen”, i Vervik. (Jeg bode noen mil derfra)

        Angående mitt engasjement så er jo dette med ruspolitikk fryktelig omstridt. Jeg forstår i grunnen godt de som er negative til det hele, for det er så utrolig lett å se på det hele som selvforskyldt og det som verre er, men når man først har noe som faktisk FUNKER, da klarer jeg såvisst ikke forstå hvorfor man skal ødelegge det.

      • At mange som mener det er selvforskyldt er skeptiske skjønner jeg. Noen tar det valget å prøve ut ting uten å stoppe mens leken er god, andre ser ikke helt de grensene mellom bruk og misbruk, evt ikke ser de før det er for sent. I så måte kan jeg være enig at det er selvforskyldt, men hvorvidt man kan kalle det selvforskyld når man tenker på de forskjellige forutsetningene mange mennesker har for å leve et “vanlig liv” (oppvekst i hjem med voldelige foreldre, sexuell musbruk etc etc), så vil jeg påstå den flukten som rusen og avhengigheten er ikke er selvforskyldt. En partydoper som drar en par linjer for å holde festen i gang kan knapt kalles en misbruker i mine øyne. Selv vokste jeg opp under adskillig bedre forutsetinger enn mange av de jeg ønsker å tale for og mine grunner til avhengighet er en salig blanding av banalt opprør, søken etter nytelse og flukt fra ansvar etc etc. Så selv om noen vil skylde på ytre omstendigheter uansett it sine forsøk på å forklare det, så skylder jeg kun på megselv. Jeg var ung og dum, blind for konsekvenser av valgene jeg tok. Nok om det🙂
        Poenget er at selvforskkyldt eller ei, så er avhengighet til flere av de stoffene som finnes både fysisk og psykisk. Etter mange år hvor folks eneste mål i livet er å holde seg “frisk” (fri for abstinenser) og i beste fall/aller helst panna-i-bordet-pissestein, så trenger man en lengre periode med tilbakeføring, da mye av det som gjør oss til “normale mennesker” er visket bort. For en narkoman ( jeg generaliserer her nå), så er det å stå opp å gå på jobb en hel arbeidsdag noe helt utenkelig og uvirkelig. Fritid er fremmedord, siden all tid går til å skaffe penger til dop. Venner finnes ikke. Bare det å bygge tillit til andre mennesker er en prosess i seg selv…for ikke å snakke om troen på egne resurser. Men jeg avsporer, poenget mitt var at selv om en avhengighet er selvforskyld, så er den ofte så alvorlig at man trenger hjelp over lang tid uansett.

  3. Pingback: Til ettertanke: ruspolitikk « Min lille verden

  4. Sterk lesning. Jeg er glad for at du har fått den hjelpen du har trengt for å komme deg ut av rusproblematikken, og ikke minst at du har benyttet deg av hjelpen og tatt opp kampen for ditt eget liv. Linken til dette innlegget sakl kopieres. Dette er en viktig og nødvendig sak.

    Hanne

  5. takker for mye bra her, langørjan for meg har betydd at jeg i dag er et lykkelig menneske, jeg har to opphold på lg. hadde det ikke vært for den type behandling som lg. tilbyr, så hadde jeg ikke vært i live i dag. har prøvd mange og lange rehabforsøk. uten noe særlig suksess. lg. derimot klarte noe som ingen andre inst. ikke klarte nemlig å nå inn til meg, å det er egentlig umulig dengang. men lg klarte det. jeg sitter akkurat nå på hytta til en av de jeg fikk et vennskap med. vil bare nevne at det er en som jobber på lg pr dd. det som i mine øyne er så bra med lg er den gode tonen jeg hadde med elever og ansatte. jeg ble trygg på lg det førte til at jeg tørte å åpne meg, det reddet livet mitt, jeg ble aldri oppgitt på lg. det var ingen dans på roser, men en kom seg jo igjennom. det er helt tragisk hvordan norsk ruspolitikk er styrt. hvor mye er en rusavhengig som ønsker å få behandling, får lov til å koste samfunnet? helse sør burde bli tatt fra ansvaret. la komunene få tilbake ansvaret for rusomsorgen, og ikke sett en prislapp på et menneskeliv for er ikke en rusavhengig et menneske som skal ha like god behandling som resten av pasientene i samfunnet, bli møtt med respekt og likeverd. jeg vil til slutt sende en hilsen til alle som var på lg i den tiden jeg var så heldig å være en del av det felleskapet som er på LANGØRJAN GÅRD… lenge leve lg!!!!!

  6. eeeee litt feil hadde din sekundær som primær, og din primær som sekundær på mitt reinntak fra 2004- ca 2006. så skal hilse fra aa..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s